Hvor står du i norsk politikk?

Norsk politikk: landskapet bak denne testen

Norge har forholdstallsvalg med en sperregrense på fire prosent for utjevningsmandater. Koalisjons- og mindretallsregjeringer er standard, og de to blokkene, rødgrønn og borgerlig, forhandler internt både før og etter valg.

Partisystemet

Arbeiderpartiet har vært den dominerende kraften i moderne norsk politikk. Høyre leder den borgerlige siden, som regel sammen med Fremskrittspartiet, som kombinerer markedsliberalisme med en streng innvandringspolitikk. Senterpartiet representerer distrikts- og bygdeinteresser, SV og Rødt ligger lenger til venstre, og Venstre og Kristelig Folkeparti holder sentrum.

Senterpartiet betyr mer enn størrelsen tilsier, fordi norsk politikk har en vedvarende geografisk dimensjon som ikke lar seg redusere til høyre og venstre.

Skillelinjene som faktisk deler velgerne

Petroleumsinntektene former alt. Norge plasserte olje- og gassinntektene i et statlig fond som nå er verdt over tusen milliarder dollar, og handlingsregelen som begrenser det årlige uttaket, er en av de mest avgjørende rammene i norsk politikk. Hvor raskt petroleumsutvinningen skal trappes ned, og hva som skal erstatte arbeidsplassene og inntektene, er den definerende langsiktige debatten.

Motsetningen mellom sentrum og periferi er uvanlig sterk. Debatter om lokalsykehus, kommunesammenslåinger, vei- og fergefinansiering, bompenger og rovdyrforvaltning er reelle nasjonale saker. Norge har også to ganger sagt nei til EU-medlemskap ved folkeavstemning, samtidig som landet er med i det indre marked gjennom EØS, en ordning som med jevne mellomrom dukker opp igjen i debatten.

Hvordan dette plasserer seg på kompasset

Norge har en stor offentlig sektor, omfattende universelle ordninger, høye skatter og betydelig statlig eierskap i strategiske næringer, noe som plasserer landet klart på den økonomiske venstresiden internasjonalt. Sosialt er landet tillatende og konsensusorientert. Det mest særegne trekket for en kompasstest er at den geografiske aksen ofte skjærer på tvers av den økonomiske.